Fageråsbakkene i Mo i Rana, morgendagens hoppanlegg

Fageråsbakkene 28.10.2021. Foto: Per Arne Bustnes.

 

Fageråsen i Mo i Rana har tradisjoner tilbake til 1930-tallet med å arrangere nasjonale mesterskap. Totalt har byen arrangert fem norgesmesterskap i tillegg til flere junior-NM, samt B-Worldcup. Og i oktober åpnet et nytt moderne hoppanlegg i Nord-Norges fjerde største by.

Med det nye anlegget i Mo i Rana tar ildsjelene, med tidligere landslagshopper og landslagstrener Trond Jøran Pedersen i spissen, mål av seg til å bli det naturlige tyngdepunktet for hoppsporten i Nord-Norge.

Det nye anlegget skal ta vare på gamle tradisjoner fra en hjemmearena som har fostret flere verdensmestere og olympiske mestere som Tom Sandberg, Kenneth Braaten og Simon Slåttvik.

Attraktivt for hoppsporten

For hoppsporten er dette anlegget viktig, også får å få en spredning på anleggene i Norge. Fra visjonen til Fageråsbakkene kan vi lese at anlegget tar mål av seg til å bli attraktivt for hoppsporten og møte fremtidens krav for både trening og utdanning innen sporten.

Dette er store ord, men her har det også blitt gjort en kjempejobb for å få anlegget slik det fremstår i dag. Bak prosjektet står Norges Skiforbund, Nordland Skikrets, Rana Idrettsråd, private bedrifter og et samlet regionalt hoppmiljø.

En arena for nyvinning

Fageråsbakkene fremstår som en drøm for alle som driver, eller har lyst å drive, med hopp og kombinert. Anlegget er mye mere enn det som bilder kan fortelle. Den 13. oktober ble anlegget i Fageråsbakkene offisielt åpnet.

– Fageråsbakkene er utstyrt og forberedt for digital analyse som muliggjør bruk av trenerkompetanse og ressurser fra hele verden. Med hjelp av moderne kameraer og datateknologi kan hopperne i Fageråsbakkene følges fra avsats til landing, og ha en samtidsanalyse av bevegelse, hastighet og dynamikk, forklarer Trond Jøran Pedersen, som også er styreleder i Fageråsbakkene as.

Av prospektet til Fageråsbakkene kan en også lese at det er inngått et samarbeid med Polarsirkelen videregående skole gjennom opprettelsen av en landsdelslinje for toppidrett ski nordiske grener. Her kan elever fra landsdelen kombinere satsing på kombinert og hopp samtidig med å ta utdannelse.

En milepæl

Mens vi intervjuer Trond Jøran Pedersen blir det også klart at Nordland fylkeskommune søker om landslinjestatus for skihopp og nordiske grener. Da i kombinasjon med yrkesutdanning som første skole i landet.

Jobben for å realisere anlegget, som hadde en kostnadsberegning på 50,5 mill kr, har pågått i snart 20 år. Det har blitt gjort en betydelig jobb, og nå står det i alt fem helårsbakken fra K10 til K105 med moderne utstyr for snø og heis som gjør anlegget enkelt å drifte. – Det meste er gjort ferdig, og det gjenstår kun arbeider for ca. 1 mill. kr, sier Trond Jøran Pedersen til «I Svevet».

Hvor viktig er det å ha et slikt anlegg?

-Ingen blir skihopper uten anlegg. Skal man få til et miljø må det være tilbud om hoppbakker fra de helt små til større bakker, og for at ungdommen skal ta nye steg må det kunne tilbys helårsanlegg. Å ha anlegg slik at ungdommen har bakker som de kan «vokse i» til de blir 17-18 år er viktig. Ellers er de tapt for idretten.

Fageråsbakkene er et typisk samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt. – Årsaken til det er at et slikt anlegg ikke lar seg gjøre å realisere på vanlig forretningsmessige vilkår med egenkapital og lån. Det er hoppsenteret som bærer kostnadene, mens inntektene havner hos andre, eksempelvis hos overnattingsbedrifter og serveringssteder.

Har dere klart å holde dere innenfor de økonomiske rammene?

-I utgangspunktet budsjetterte vi med minimum for å få anlegget i gang. Men etter hvert som vi fikk tak i midler har vi justert opp noe og fått et anlegg som er bedre enn først tenkt. Underveis har det skjedd at vi har vært nødt til å ta kostnader på nødvendigheter som eksempelvis en flom der vi måtte erstatte 10-15000 m³ med masser.

Etter hva «I Svevet» forstår er det en gruppe med ildsjeler som har et brennende hjerte for hoppsporten som har jobbet med å få anlegget gjennomført og som også har drevet gjennom finansieringsløsningene.

Forfang imponert

Også landslagshopper Johan André Forfang skryter av Fageråsbakkene etter at landslaget hadde samling der tidlig i oktober.

– Det er et utrolig bra anlegg, og jeg er meget imponert over jobben som er gjort. Det gjelder ikke bare den største bakken, men også alle de mindre bakkene, som er viktig. Anlegget er fantastisk og det står respekt av det de har fått til i Mo i Rana. Men det er langt til eksempelvis Tromsø, og slike anlegg burde vi hatt flere av i landsdelen, sier Forfang i en kort kommentar før han må stikke om bord på et fly.

Hvilke arrangementer tenker dere i Mo i Rana?

-Det er flere, og i mars skal vi arrangere NM i kombinert. Ellers var det var store og fagre ord fra skiforbundet da de besøkte oss i forbindelse med åpningen i oktober. Da ble det antydet en rekruttsamling til St. Hans, Norgescup og sommer grand prix. Men vi får se hva det blir til, klargjør Trond Jøran.

Noen tall

Mens frivillig innsats og dugnad er satt til 5 mill kr. i prospektet er gaver og annen sponsing satt til 14 mill kr. i finansieringsplanen, mens spillemidlene er beregnet til 20 mill kr.

På de tre førte årene er driftsutgiftene pr. år beregnet til kr. 900.000,-. Dette er planlagt dekket gjennom partnerskapsavtaler med Rana kommune, Nordland fylkeskommune og ti ulike selskaper det inngås avtale med.

Årets anleggspris

Avslutningsvis tar vi med at på skiforbundets arrangør- og anleggsseminar 22.-23. oktober mottok Trond Jøran Pedersen årets anleggspris på vegne av Fageråsbakkene. I juryens begrunnelse for anleggsprisen står det blant annet: «Anlegget er av særdeles stor strategisk betydning og vil ventelig tilbakeføre regionen til nasjonalt «mekka» i utviklingen av hopp og kombinertløpere til prestasjoner på høyt nivå».

Da er bare «å bøye seg i hatten» og gratulere ildsjelene og utøverne med et topp moderne helårsanlegg. Nå venter hopp-Norge på nye landslagsløpere som er klekket ut i Fageråsbakkene.

 

Av Håkon Nilsen/I Svevet
hakon@kronstadposten.no